oppfatning
Norsk rediger
Substantiv rediger
oppfatning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- fortolkning, mening
- (utellelig) det å oppfatte noe med sansene eller intellektet
Andre former rediger
- oppfattelse (bokmål/riksmål)
Avledede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en oppfatning | oppfatningen | oppfatninger | oppfatningene | (bokmål/riksmål) |
| oppfatning | oppfatninga | oppfatninger | oppfatningene | (bokmål/riksmål) |
| ei oppfatning | oppfatninga | oppfatningar | oppfatningane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||