oppfatning
Norsk
redigerSubstantiv
redigeroppfatning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- fortolkning, mening
- (utellelig) det å oppfatte noe med sansene eller intellektet
Andre former
rediger- oppfattelse (bokmål/riksmål)
Avledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en oppfatning | oppfatningen | oppfatninger | oppfatningene | (bokmål/riksmål) |
oppfatning | oppfatninga | oppfatninger | oppfatningene | (bokmål/riksmål) |
ei oppfatning | oppfatninga | oppfatningar | oppfatningane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |