Substantiv

rediger

nordenvind c (riksmål)

  1. Vind som blåser fra nord
    • Men da han steg ut igjen på stabburstrappen, så kom nordenvinden rykende, tok melet fra ham og fór ende til værs med det. Gutten gikk på stabburet etter mer, men da han steg ut på trappen, kom nordenvinden fykende igjen og tok melet fra ham; og slik gikk det tredje gangen også. 
      – «Gutten som gikk til nordenvinden og krevde igjen melet», norsk folkeeventyr

Andre former

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en nordenvind nordenvinden nordenvinder nordenvindene (riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Antonymer

rediger

Oversettelser

rediger


Substantiv

rediger

nordenvind c

  1. nordenvind