naut
Norsk rediger
Substantiv rediger
naut n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- fe, først og fremst storfe som ku, men også fjørfe som høns.
- (nedsettende) person med sterkt begrensede mentale evner.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| naut | nautet | naut | nautene | (bokmål/riksmål) |
| naut | nautet | naut | nauta | (bokmål) |
| eit naut | nautet | naut | nauta | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Synonymer rediger
Verb rediger
naut (nynorsk)
- bøyningsform av nyte