munnhule

Norsk

Substantiv

munnhule m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (anatomi) hulrom i et menneskes eller dyrs hode, liggende mellom munnåpningen og svelget; der hvor mat tygges og hvor tale eller lyde dannes

Andre former

• munnhole (bokmål/nynorsk)
• munnhòle (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av munn + hule.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
munnhule	munnhula	munnhuler	munnhulene	(bokmål)
munnhule	munnhulen	munnhuler	munnhulene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

hulrom innenfor leppene

dansk: mundhule da(da) c engelsk: oral cavity en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: munnhåla sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «munnhule» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «munnhule» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).