hule
Norsk rediger
Substantiv rediger
hule m og f (bokmål), c (riksmål)
- et naturlig hulrom under jorden eller i berg og fjell som er stor nok til at et menneske kan komme seg inn
Andre former rediger
- hole (bokmål/nynorsk)
Hyponymer rediger
- grotte (i fjell)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| hule | hula | huler | hulene | (bokmål) |
| hule | hulen | huler | hulene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
hulrom under jorden
Adjektiv rediger
hule (bokmål/riksmål)