grotte

Norsk

Wikipedia på bokmål/riksmål: grotte – leksikonoppføring

Wikipedia

En grotte i en klippe.

Substantiv

grotte m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. (geologi) fjellhule, ofte opstått ved utvasking av kalkholdige områder i fjell.

Etymologi

Fra italiensk grotta

Uttale

IPA: [grå`t:ə]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei grotte	grotta	grotter	grottene	(bokmål/nynorsk)
grotte	grotten	grotter	grottene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

hule

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: cave en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: grotte fr(fr) f italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: grotta sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «grotte» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «grotte» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).

---

Fransk

Substantiv

grotte f (flertall grottes)

1. (geologi) grotte

Etymologi

Fra italiensk grotta

Uttale

IPA: /ɡʁɔt/

Lyd (Frankrike, Paris)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

• caverne

Faste uttrykk

• vivre dans une grotte

Referanser

• "grotte" i le Trésor de la langue française informatisé (Det franske språks digitaliserte skatt).