motmæle
Norsk
redigerSubstantiv
redigermotmæle n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ta til motmæle, protestere, ta til motmæle mot kritikken
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
motmæle | motmælet | motmæler | motmælene | (bokmål/riksmål) |
motmæle | motmælet | motmæler | motmæla | (bokmål) |
eit motmæle | motmælet | motmæle | motmæla | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |