morkel
Norsk
redigerSubstantiv
redigermorkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- type sopp, svært god men vanskelig å oppdrive i Norge
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein morkel | morkelen | morklar | morklane | (nynorsk) |
morkel | morkelen | morkler | morklene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigersopp
Referanser
rediger- «morkel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «morkel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).