mistro
|
Wikipedia på bokmål/riksmål: mistro – leksikonoppføring |
Norsk rediger
Substantiv rediger
mistro m og f (bokmål), c (riksmål)
- følelse som oppstår overfor et bestemt menneske, en samfunnsgruppe, en samfunnsinstitusjon eller eventuelt overfor personer av et annet kjønn, som gjentagne ganger har sviktet ens tillit
Andre former rediger
- mistru (bokmål/nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| en mistro | mistroen | mistroer | mistroene | (bokmål/riksmål) |
| mistro | mistroa | mistroer | mistroene | (bokmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
Verb rediger
mistro (bokmål/riksmål)
- å ha mistro til
Andre former rediger
- mistru (bokmål/nynorsk)
Etymologi rediger
Som over
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å mistro | mistror | mistrodde | har mistrodd | mistro | mistroende | mistroes | (bokmål/riksmål) |