meske
Norsk
redigerVerb
redigermeske (bokmål/riksmål/nynorsk)
meske seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Å fråtse i, storkose seg med.
Andre former
rediger- meiske (nynorsk)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å meske, meska | meskar | meska | har meska | mesk, meske, meska | meskande | meskast | (nynorsk)
|
å meske | mesker | meska | har meska | mesk | meskende | meskes | (bokmål)
|
å meske | mesker | mesket | har mesket | mesk | meskende | meskes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerbrygge øl
fråtse i
Referanser
rediger- «meske» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «meske» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).