maktstjele
Norsk rediger
Verb rediger
maktstjele (bokmål/riksmål)
- (litterært) ta kraften fra
- En hvilken som helst vellystig tanke som kan paralysere ham, maktstjele ham. Følelsen av at han aldri, noensinne, fullt og helt vil kunne elske og samtidig tilfredsstille en kvinne. – Jæger, side 147, 2001, Ketil Bjørnstad
- En hvilken som helst vellystig tanke som kan paralysere ham, maktstjele ham. Følelsen av at han aldri, noensinne, fullt og helt vil kunne elske og samtidig tilfredsstille en kvinne.
Andre former rediger
- maktstele (nynorsk)
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å maktstjele | maktstjeler | maktstjal | har maktstjålet | maktstjel | maktstjelende | maktstjeles | (bokmål/riksmål) |
- Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}
Oversettelser rediger
lamme
|
|
Referanser rediger
- «maktstjele» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «maktstjele» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.