maktstjele

Norsk

Verb

maktstjele (bokmål/riksmål)

1. (litterært) ta kraften fra
   • En hvilken som helst vellystig tanke som kan paralysere ham, maktstjele ham. Følelsen av at han aldri, noensinne, fullt og helt vil kunne elske og samtidig tilfredsstille en kvinne. 
     – Jæger, side 147, 2001, Ketil Bjørnstad

Andre former

• maktstele (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av makt + stjele.

Grammatikk

Bøyning (uregelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å maktstjele	maktstjeler	maktstjal	har maktstjålet	maktstjel	maktstjelende	maktstjeles	(bokmål/riksmål)

Denne sida inneholder grammatikk som er hentet fra Norsk ordbank. Vennligst sjekk at opplysningene er korrekte. Når bøyningen(e) er verifisert kan merket {{ordbank|NY}} erstattes med {{ordbank|OK}}. Hvis bøyningen ikke er korrekt, erstatt merket med {{ordbank|NOK}}

Oversettelser

lamme

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «maktstjele» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «maktstjele» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.