luring
Norsk
redigerSubstantiv
redigerluring m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- lur person
Etymologi
redigerSynonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein luring | luringen | luringar | luringane | (nynorsk) |
en luring | luringen | luringer | luringene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerlur person
Substantiv 2
redigerluring m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- (utellelig) det å lure
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) luring | luringa | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) luring | luringen | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |