loke
Norsk
redigerVerb
redigerloke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- være sen, somle, hindre, ubesluttsomhet
- Du lokar bort livet ditt!
- Må dere slutte å loke!
- Jeg kaller det rap, du kaller det å loke bort livet sitt – «Piano», Karpe Diem
Etymologi
redigerBeslektet med norrønt lókr («tung og dorsk kar»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å loke, loka | lokar | loka | har loka | lok, loke, loka | lokande | lokast | (nynorsk)
|
å loke | loker | loka | har loka | lok | lokende | lokes | (bokmål)
|
å loke | loker | loket | har loket | lok | lokende | lokes | (bokmål/riksmål) |
Referanser
rediger- «loke» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «loke» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).