Norsk rediger

Substantiv rediger

lende n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. terreng, mindre område i naturen med noenlunde like trekk
    Gaupa kommer sjeldent ut i åpent lende.
    De frivillige har kompetanse til å utføre redningsaksjoner i bratt lende.

Etymologi rediger

Avledet fra land.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
lend lendet lend lendene (bokmål/riksmål)
lend lendet lend lenda (bokmål)
eit lend lendet lend lenda (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk rediger

Verb rediger

lende (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sette på land
    • Eit godt settarland har stø grunn av grus eller koppål (rundvoren små­stein) i jamn skråbakke slik at vi kan lende båten og dra han opp anten det er stor flo eller låg fjære. 
      – «Stø, vorr, naust og bryggje», Jon Bojer Godal

Etymologi rediger

Fra norrønt lenda.

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å lende, lenda lender lendte har lendt lend, lende, lenda lendande lendast (nynorsk)
å lende lender lendte har lendt lend lendende lendes (bokmål/riksmål)

Referanser rediger