lafting
Wikipedia på bokmål/riksmål: lafteverk – leksikonoppføring |
Norsk rediger
Substantiv rediger
lafting m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- bærekonstruksjon for bygninger i treverk bestående av tømmerstokker som legges horisontalt og stables oppå hverandre i et bestemt mønster
Etymologi rediger
Sammensatt av lafting.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en lafting | laftingen | laftinger | laftingene | (bokmål/riksmål) |
lafting | laftinga | laftinger | laftingene | (bokmål/riksmål) |
ei lafting | laftinga | laftingar | laftingane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
gammel byggeskikk
Referanser rediger
- «lafting» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «lafting» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).