løv

Norsk

Substantiv

løv n (bokmål/riksmål)

1. (botanikk) flate, tynne blad fra løvfellende trær og busker. Snevrere betydning enn blad.

   Hun plukket opp et løv fra bakken studerte det nøye.

2. (utellelig) samlebetegnelse på mye av dette

   De brukte dagen på å rake løv.

3. (grafteori) en node i en graf med kun én tilstøtende node; node med grad 1

Andre former

• lauv (bokmål/nynorsk)

Etymologi

Fra norrønt lauf

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(et) løv	løvet	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
løv	løvet	løv	løvene	(bokmål/riksmål)
løv	løvet	løv	løva	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• løvblad, bladnode, løvnode

Oversettelser

blad fra tre eller busk

dansk: løv da(da) n engelsk: leaf en(en)

svensk: löv sv(sv) n tysk: Blatt de(de) n

samlebetegnelse på blader fra tre/trær eller busk(er)

dansk: løv da(da) engelsk: leaves en(en) pl.

svensk: löv sv(sv) tysk: Laub de(de) n

Referanser

• «løv» i Botanisk- og plantefysiologisk leksikon hos UiO.