kvele
Norsk
redigerVerb
redigerkvele (bokmål/riksmål/nynorsk)
- hindre lufttilførselen, (ved å stramme om halsen)
- bilmotoren ble kvalt
- hindre noe i å komme frem
- hun kvalte et lite skrik
Etymologi
redigerAvledede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett og uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å kvele | kveler | kvelte | har kvelt | kvel | kvelende | kveles | (bokmål/riksmål) |
kvalte | har kvalt | (bokmål) | |||||
å kvele, kvela | kveler | kvelte | har kvelt | kvel, kvele, kvela | kvelande | kvelast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerhindre lufttilførsel
hindre i å komme frem
|
Referanser
rediger- «kvele» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kvele» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).