kveike
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkveike n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- tørre kvister og lignende til å gjøre opp ild med, tennved
- tenne på kveiket.
Etymologi
redigerav norrønt substantiv kveikja (f).
Beslektede termer
redigerSynonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
rediger- Bokmål
et kveike - kveiket - kveiker - kveikene
- Nynorsk
eit kveike - kveiket - kveike - kveika
Oversettelser
redigertennved
Verb
redigerkveike (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (familiært) tenne, gjøre opp varme
- (som refleksivt verb) styrke, sette mot i
- kveike (opp) i ovnen
- kveike seg på/med noe
Andre former
redigerkveikje (nynorsk)
Etymologi
redigerav norrønt verb kveikja, "gjøre levende", avledet av kvikr, "levende", som har gitt opphav til ordet kvikk. Jevnfør engelsk quick og tysk keck.
Synonymer
redigerBeslektede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
rediger- Bokmål
å kveike - kveiker - kveikte - har kveikt
- Nynorsk
å kveikje/[kveike] - kveiker - kveikte - har kveikt
- Riksmål
å kveike - kveiker - kveiket - har kveikt
Oversettelser
rediger- Engelsk:
- Fransk:
- Japansk:
- Spansk:
- Tysk