kursiv
Norsk rediger
Adjektiv rediger
kursiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Om skrift, som heller mot høyre, er skråstilt; brukes ofte til å markere ord, poeng eller andre viktigere deler av en tekst.
Etymologi rediger
Fra middelalderlatin, fra latin scripta cursiva («løpende skrift»).
Adjektiv rediger
| Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
| Ubestemt | Bestemt | ||||
|---|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | ||||
| Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
| kursiv | kursiv | kursivt | kursive | kursive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Substantiv rediger
kursiv m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Skrift som er skråstilt, skrevet i kursiv (adj.).
Etymologi rediger
Fra kursiv (adj.).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein kursiv | kursiven | kursivar | kursivane | (nynorsk) |
| en kursiv | kursiven | kursiver | kursivene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||