kritt
Norsk rediger
Substantiv rediger
kritt n (bokmål/riksmål)
- (geologi, utellelig) den yngste perioden i jordens mellomalder; periode fra slutten av jura til begynnelsen av paleocen
Andre former rediger
- krit (nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyes ikke
Synonymer rediger
Oversettelser rediger
periode i jordens mellomalder
Substantiv 2 rediger
- (mineralogi, utellelig) hvit og porøs form av kalkstein
- (tellelig) elementer av dette, brukt til å skrive på stein og tavler; tavlekritt
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn, utellelig eller tellelig) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(et) kritt | krittet | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
kritt | krittet | kritt | krittene | (bokmål/riksmål) |
kritt | krittet | kritt | kritta | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
hvit og porøs form av kalkstein
|
skriveredskap
Referanser rediger
- «kritt» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «kritt» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.