kran

Norsk

Substantiv

Wikipedia

• kran m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Maskin til å flytte tunge ting, brukt til bygging.
2. Mekanisme til å føre noe (gjerne væske eller gass) ut fra noe (beholdere, rør), vanligvis med mulighet til å regulere mengde.

Andre former

• krane (nynorsk) (f)

Hyponymer

• byggekran
• heisekran
• lastebilkran
• gasskran
• vannkran
• stoppekran
• tappekran
• spring

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei kran	krana	kraner	kranene	(bokmål/nynorsk)
en kran	kranen	kraner	kranene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Maskin til å flytte tunge ting

engelsk: crane en(en)

svensk: kran sv(sv) c tysk: Kran de(de) m

Utslippsmekanisme

dansk: hane da(da) c engelsk: tap en(en)

svensk: kran sv(sv) c tysk: Hahn de(de) m