kose
Norsk
redigerVerb
redigerkose seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
kose (bokmål/riksmål/nynorsk)
- gjøre det fint, koselig for noen
- kjæle med, kjærtegne
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kose, kosa | koser | koste | har kost | kos, kose, kosa | kosande | kosast | (nynorsk) |
å kose | koser | koste | har kost | kos | kosende | koses | (bokmål/riksmål) |
å kose, kosa | kosar | kosa | har kosa | kos, kose, kosa | kosande | kosast | (nynorsk)
|
å kose | koser | kosa | har kosa | kos | kosende | koses | (bokmål)
|
å kose | koser | koset | har koset | kos | kosende | koses | (bokmål/riksmål) |