korp
Norsk rediger
Substantiv rediger
korp m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (fugl) ravn
- Hadde de enda i vår vært så vise og forutseende å kløvje danzigerkornet benest til kvernen ville de ha sloppet den ergrelsen at det lå og råtnet til føde for korp og kråke. – Nattens brød, Johan Falkberget, 1949
- Hadde de enda i vår vært så vise og forutseende å kløvje danzigerkornet benest til kvernen ville de ha sloppet den ergrelsen at det lå og råtnet til føde for korp og kråke.
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein korp | korpen | korpar | korpane | (nynorsk) |
en korp | korpen | korper | korpene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
ravn — se ravn
Referanser rediger
- «korp» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «korp» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
Svensk rediger
Substantiv rediger
korp c