Konjunksjon

rediger

korkjeeller (nynorsk)

  1. danner sammen med eller en konjunksjon som binder sammen to nektinger
    Han fekk korkje vått eller tørt.
    Eg har korkje tid eller råd.

Faste uttrykk

rediger
  • korkje det eine eller det andre
  • korkje fugl eller fisk

Andre former

rediger

Oversettelser

rediger