kontekstomi

Norsk

Substantiv

1. Å eksplisitt sitere noe eller noen utenfor sitatets opprinnelige kontekst, gjerne for å vinne et argument.

Etymologi

kontekst + -tomi

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) kontekstomi	kontekstomien	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Beslektede termer

kontekstomisere