kongerike
Norsk rediger
Substantiv rediger
kongerike n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (styreform) stat/territorium som styres av en konge eller dronning
- Bruksnote: selv om kongerike etymologisk er beslektet med konge, brukes det uavhengig av kjønn, slik at også der en dronning er regent vil man ha et kongerike, og ikke et «dronningrike».
Synonymer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kongerike | kongeriket | kongeriker | kongerikene | (bokmål/riksmål) |
kongerike | kongeriket | kongeriker | kongerika | (bokmål) |
eit kongerike | kongeriket | kongerike | kongerika | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også rediger
Oversettelser rediger
Stat som styres av en konge
|
|