koherens
Norsk rediger
Substantiv rediger
koherens m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi rediger
Fra latin cohaerere («henge sammen»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein koherens | koherensen | koherensar | koherensane | (nynorsk) |
en koherens | koherensen | koherenser | koherensene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |