kognitiv
Norsk
redigerAdjektiv
redigerkognitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som har med det å sanse, oppfatte og å forstå å gjøre: erfaringsbasert erkjennelse.
- Han er oppteken av kognitiv terapi.
- Litterær kompetanse kan sees i et kognitivt perspektiv.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
kognitiv | kognitiv | kognitivt | kognitive | kognitive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
kognitiv | meir kognitiv | mest kognitiv | (nynorsk) |
kognitiv | mer kognitiv | mest kognitiv | (bokmål/riksmål) |
Etymologi
redigerFra latin: cognitio, kunnskap.
Beslektede termer
redigerOmråde
rediger- Psykologi, pedagogikk.