kognitiv
Norsk rediger
Adjektiv rediger
kognitiv (bokmål/riksmål/nynorsk)
- som har med det å sanse, oppfatte og å forstå å gjøre: erfaringsbasert erkjennelse.
- Han er oppteken av kognitiv terapi.
- Litterær kompetanse kan sees i et kognitivt perspektiv.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
kognitiv | kognitiv | kognitivt | kognitive | kognitive | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
kognitiv | meir kognitiv | mest kognitiv | (nynorsk) |
kognitiv | mer kognitiv | mest kognitiv | (bokmål/riksmål) |
Etymologi rediger
Fra latin: cognitio, kunnskap.
Beslektede termer rediger
Område rediger
- Psykologi, pedagogikk.