NorskRediger

SubstantivRediger

klokskap m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. Det å være klok, lur, smart.

EtymologiRediger

Fra norrønt klókskapr. Sammensatt av klok + -skap.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(ein/en) klokskap klokskapen Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)

SynonymerRediger