kleiv

Norsk rediger

Substantiv rediger

kleiv m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

bratt oppstigning i fjell eller liog lier, framkomstvei i bratt terreng

Andre former rediger

klev, dialektform brukt i stedsnavn.

Etymologi rediger

Av norrønt kleif, i slekt med å klyve («klatre»), kommer muligens av at veier og stier i bratte fjellsider ble lagt i kløfter mellom bergknausene.

Beslektede termer rediger

kløft, klyve, kløyve

Uttale rediger

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ei kleiv	kleiva	kleiver	kleivene	(bokmål)
ei kleiv	kleiva	kleivar	kleivane	(nynorsk)
en kleiv	kleiven	kleiver	kleivene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.