klatre

Norsk

Verb

klatre (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Bruke hender og bein og eventuelt utstyr for å komme seg oppover et bratt sted, f.eks. et tre, en fjellside, etc.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å klatre, klatra	klatrar	klatra	har klatra	klatr, klatre, klatra	klatrande	klatrast	(nynorsk)
å klatre	klatrer	klatra	har klatra	klatr, klatre	klatrende	klatres	(bokmål)
å klatre	klatrer	klatret	har klatret	klatr, klatre	klatrende	klatres	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Bruke hender og bein til å komme seg oppover et bratt sted

engelsk: climb en(en) esperanto: grimpi eo(eo)

interlingua: montar ia(ia) tysk: klettern de(de) nederlandsk: klimmen nl(nl) svensk: klättra sv(sv)