kjetting
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkjetting m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Kjede av ledd som er koblet inn i hverandre
Etymologi
redigerAv nederlandsk ketting, fra keten («kjede»)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerRef: Norsk ordbank
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kjetting | kjettingen | kjettingar | kjettingane | (nynorsk) |
en kjetting | kjettingen | kjettinger | kjettingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerkjede av ledd
Referanser
rediger- «kjetting» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kjetting» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).