kjerne
Norsk rediger
Substantiv rediger
kjerne m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- mest sentral del av noe, midtpunkt eller viktigste punkter
- innerste delen av et atom.
- frø i frukt
- utstyr til å lage smør i; kinne
- (matematikk) mengden av elementer som blir avbildet til nullelementet av en funksjon eller en transformasjon
- (matematikk) sammensatt uttrykk som kan midlertidig erstattes med en annen variabel; kjernefunksjon eller sammensatt funksjon
- For å derivere dette uttrykket, kan vi sette u = 2x + 1 som kjerne, og anvende kjerneregelen.
Faste uttrykk rediger
Synonymer rediger
- (matematikk, ved lineær transformasjon) nullrom
Sammensetninger rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kjerne | kjernen | kjernar | kjernane | (nynorsk) |
kjerne | kjernen | kjerner | kjernene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
mest sentral del av noe
innerste delen av et atom
frø i frukt
utstyr til å lage smør i
mengde elementer som avbildes til nullelementet
sammensatt funksjon — se sammensatt funksjon
Referanser rediger
- «kjerne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kjerne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Verb rediger
kjerne (bokmål/riksmål)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å kjerne | kjerner | kjerna | har kjerna | kjern | kjernende | kjernes | (bokmål)
|
å kjerne | kjerner | kjernet | har kjernet | kjern | kjernende | kjernes | (bokmål/riksmål) |
Synonymer rediger
- kinne (bokmål/nynorsk)