kjære
Norsk
redigerVerb
redigerkjære seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- beskjeftige seg med noe, ta hensyn til noe
Etymologi
redigerUttale
redigerRelaterte termer
rediger(jus) påkjære
Avledede termer
rediger- kjære seg for klage på
- kjære seg om bry seg om, ta seg av
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kjære | kjærer | kjærte | har kjært | kjær | kjærende | kjæres | (bokmål/riksmål) |
å kjære, kjæra | kjærar | kjæra | har kjæra | kjær, kjære, kjæra | kjærande | kjærast | (nynorsk) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerbry seg
Referanser
rediger- «kjære» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kjære» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).