kart
Norsk
redigerSubstantiv 1
redigerkart n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- oversikt over et område tegnet ovenifra
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kart | kartet | kart | kartene | (bokmål/riksmål) |
kart | kartet | kart | karta | (bokmål) |
eit kart | kartet | kart | karta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerOversettelser
Substantiv 2
redigerkart m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- umoden frukt/umodent bær
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein kart | karten | kartar | kartane | (nynorsk) |
en kart | karten | karter | kartene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Hyponymer
redigerOversettelser
rediger
Engelsk
redigerSubstantiv
redigerkart (flertall: karts)
Etymologi
redigerAndre stavemåter
rediger
Svensk
redigerSubstantiv
redigerkart c
- kart; umoden frukt