karfunkel
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkarfunkel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein karfunkel | karfunkelen | karfunklar | karfunklane | (nynorsk) |
karfunkel | karfunkelen | karfunkler | karfunklene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigersterkt rød edelsten
Referanser
rediger- «karfunkel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «karfunkel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.