karde

Norsk

Substantiv

karde m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Redskap man kan rense ull eller tøyfibre med, redskap til å karde noe med.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei karde	karda	karder	kardene	(bokmål/nynorsk)
karde	karden	karder	kardene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Verb

karde (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Rense ull eller andre tøyfiber til materiale man kan lage tråd av
   • Har strømpa de hull?
     Ja, så karder vi ull.
     Karde ull, karde ull, karde ull 
     – «Strømpestrikkestrofe», Suzanne Paalgard

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å karde, karda	kardar	karda	har karda	kard, karde, karda	kardande	kardast	(nynorsk)
å karde	karder	karda	har karda	kard	kardende	kardes	(bokmål)
å karde	karder	kardet	har kardet	kard	kardende	kardes	(bokmål/riksmål)

Se også

• spinne