karde
Norsk rediger
Substantiv rediger
karde m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Redskap man kan rense ull eller tøyfibre med, redskap til å karde noe med.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ei karde | karda | karder | kardene | (bokmål/nynorsk) |
| karde | karden | karder | kardene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Verb rediger
karde (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Rense ull eller andre tøyfiber til materiale man kan lage tråd av
- Har strømpa de hull?
Ja, så karder vi ull.
Karde ull, karde ull, karde ull– «Strømpestrikkestrofe», Suzanne Paalgard
- Har strømpa de hull?
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å karde, karda | kardar | karda | har karda | kard, karde, karda | kardande | kardast | (nynorsk)
|
| å karde | karder | karda | har karda | kard | kardende | kardes | (bokmål)
|
| å karde | karder | kardet | har kardet | kard | kardende | kardes | (bokmål/riksmål) |