Norsk rediger

Substantiv rediger

 
Våpenet kanon (1)

kanon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. større våpen brukt i krig, eldre kanoner for å skyte kanonkuler/krutt med
  2. større apparat brukt til å skyte ut noe (eks. snøkanon)
  3. samling religiøste skrifter
    Bibelens kanon
  4. samling viktige kulturelle verk
    den litterære kanon
  5. (typografi) skriftgrad, skriftstørrelse
  6. (moderne) apparat brukt til å forstørre bilde/film slik at det kan vises på vegg eller lerret; projector
  7. (musikk) en sang som synges gjentatte ganger, hvor de som synger begynner sangen på et ulikt sted i sangen; kanonsang
  8. (fiksjon) et verk som innen sitt fiktige univers er akseptert som offisielt

Etymologi rediger

Via engelsk fra gammelfransk, fra latin canōn, fra gammelgresk κανών («målestav»)

Avledede termer rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein kanon kanonen kanonar kanonane (nynorsk)
en kanon kanonen kanoner kanonene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger

  Wikipedia på bokmål: kanon og Wikipedia på nynorsk: kanon – leksikonoppføringer


Adjektiv rediger

kanon (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. sterkt beruset; veldig full (ved å ha drukket mye alkohol)

Adjektiv 2 rediger

kanon (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. veldig bra

Etymologi rediger

Fra svensk kanon.

Sammensetninger rediger



Dansk rediger

Substantiv rediger

kanon

  1. kanon (alle betydningene)



Svensk rediger

Substantiv rediger

kanon

  1. kanon (alle betydningene)