irettesettelse

Norsk

Substantiv

irettesettelse m (bokmål), c (riksmål)

1. kritikk, korreks
2. (militært) mild form for refs, gradert i «mild» og «streng» sådan

Andre former

• irettesetjing, irettesetting (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
irettesettelse	irettesettelsen	irettesettelser	irettesettelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

korreks

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: tillrättavisning sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «irettesettelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «irettesettelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).