inhabil
Wikipedia på bokmål/riksmål: inhabilitet – leksikonoppføring |
Norsk
redigerAdjektiv
redigerinhabil (bokmål/riksmål/nynorsk)
- upålitelig, som ikke er nøytral. Uttrykket brukes ofte om en person som skal ta en avgjørelse i et offentlig verv, samtidig som vedkommende har private eierinteresser som vil påvirkes av avgjørelsen.
- Ministeren ble ansett for å være inhabil i saken om beskatning av fiskeoppdrettsanlegg, siden hun selv eide et.
- (alderdommelig) uskikket; inkompetent, udugelig
Etymologi
redigerFra in- + habil, fra latin in («ikke») og latin habilis («dyktig», «dugelig»). Jfr. termen «homo habilis» (det nevenyttige mennesket).
Synonym
rediger(juridisk sett inhabil) ugild
Antonym
redigerBeslektede termer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
inhabil | inhabil | inhabilt | inhabile | inhabile | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser
redigeruegnet til å behandle en bestemt sak
Referanser
rediger- «inhabil» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «inhabil» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
redigerAdjektiv
redigerinhabil