inhabil
Wikipedia på bokmål/riksmål: inhabilitet – leksikonoppføring |
Norsk rediger
Adjektiv rediger
inhabil (bokmål/riksmål/nynorsk)
- upålitelig, som ikke er nøytral. Uttrykket brukes ofte om en person som skal ta en avgjørelse i et offentlig verv, samtidig som vedkommende har private eierinteresser som vil påvirkes av avgjørelsen.
- Ministeren ble ansett for å være inhabil i saken om beskatning av fiskeoppdrettsanlegg, siden hun selv eide et.
- (alderdommelig) uskikket; inkompetent, udugelig
Etymologi rediger
Fra in- + habil, fra latin in («ikke») og latin habilis («dyktig», «dugelig»). Jfr. termen «homo habilis» (det nevenyttige mennesket).
Synonym rediger
(juridisk sett inhabil) ugild
Antonym rediger
Beslektede termer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Samsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
inhabil | inhabil | inhabilt | inhabile | inhabile | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Oversettelser rediger
uegnet til å behandle en bestemt sak
Referanser rediger
- «inhabil» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «inhabil» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk rediger
Adjektiv rediger
inhabil