inderlig
Norsk
redigerAdjektiv
redigerinderlig (bokmål/riksmål)
- oppriktig, ment av hjertet
Andre former
rediger- inderleg (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
inderlig | inderlig | inderlig | inderlige | inderlige | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
inderlig | meir inderlig | mest inderlig | (nynorsk) |
inderlig | mer inderlig | mest inderlig | (bokmål/riksmål) |
Adverb
redigerinderlig (bokmål/riksmål)
- Forsterkende; absolutt, i stor grad.
- Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer dig selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der og glemme!– «Du må ikke sove», Arnulf Øverland, 1937
- Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
Andre former
rediger- inderleg (nynorsk)