imperativ
Norsk
redigerAdjektiv
redigerimperativ (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Som angir påbud, angir bydende kontekst.
- (grammatikk) Som er relatert til grammatisk imperativ, imperativform av et verb.
- (programmering) Som bruker paradigmer basert på endring av variabler; bygger et program ved hjelp av tilstandsendringer.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerSamsvarsbøying (regelrett) | |||||
Ubestemt | Bestemt | ||||
---|---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | ||||
Hankjønn | Hunkjønn | Intetkjønn | |||
imperativ | imperativ | imperativt | imperative | imperative | (bokmål/riksmål/nynorsk) |
Gradbøying (mer/meir-mest) | |||
---|---|---|---|
Positiv | Komparativ | Superlativ | |
imperativ | meir imperativ | mest imperativ | (nynorsk) |
imperativ | mer imperativ | mest imperativ | (bokmål/riksmål) |
Antonymer
rediger- (programmering) deklarativ
Se også
redigerOversettelser
redigerrelatert til grammatisk imperativ
som bygger et program ved hjelp av tilstandsendringer
Substantiv
redigerimperativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (filosofi) moralsk påbud, bestemmelse man moralsk sett bør følge
- (grammatikk) bydeform av et verb, angir påbud eller ønske
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
imperativ | imperativet | imperativer | imperativene | (bokmål/riksmål) |
imperativ | imperativet | imperativ | imperativa | (bokmål/riksmål) |
eit imperativ | imperativet | imperativ | imperativa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Se også
redigerOversettelser
redigermoralsk påbud, bestemmelse
innen grammatikk; verbform
Dansk
redigerAdjektiv
redigerimperativ
Substantiv
redigerimperativ c eller n
Uttale
rediger
Svensk
redigerAdjektiv
redigerimperativ
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning av imperativ | Positiv | |
---|---|---|
Attributivt | ||
Ubestemt entall |
Felleskjønn | imperativ |
Intetkjønn | imperativt | |
Bestemt entall |
Hankjønn | imperative |
Alle | imperativa | |
Flertall | imperativa | |
Predikativt | ||
Entall | Felleskjønn | imperativ |
Intetkjønn | imperativt | |
Flertall | imperativa | |
Gradbøyes med mer og mest. | ||
Adverbavledning | imperativt |
Substantiv
redigerimperativ n