ibenholt
Norsk
redigerSubstantiv
redigeribenholt m eller n (bokmål/nynorsk), c eller n (riksmål)
- verdifull tresort.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn eller intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) ibenholt | ibenholten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
ein ibenholt | ibenholten | ibenholtar | ibenholtane | (nynorsk) |
en ibenholt | ibenholten | ibenholter | ibenholtene | (bokmål/riksmål) |
(eit/et) ibenholt | ibenholtet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholtene | (bokmål/riksmål) |
ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholta | (bokmål) |
eit ibenholt | ibenholtet | ibenholt | ibenholta | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |