horisont
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhorisont m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Horisontal linje som skiller Jorden eller jordoverflaten fra himmelen.
- Grensen for ens kunnskap, erfaringer eller interesser.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein horisont | horisonten | horisontar | horisontane | (nynorsk) |
en horisont | horisonten | horisonter | horisontene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Etymologi
rediger- Fra gresk ορίζοντας
Beslektede termer
redigerOversettelser
redigerHorisontal linje
Dansk
redigerSubstantiv
redigerhorisont c
Svensk
redigerSubstantiv
redigerhorisont c