holing
Norsk
redigerSubstantiv
redigerholing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein holing | holingen | holingar | holingane | (nynorsk) |
en holing | holingen | holinger | holingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Engelsk
redigerVerb
redigerholing
- presens partisipp av hole