hivert
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhivert m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein hivert | hiverten | hivertar | hivertane | (nynorsk) |
en hivert | hiverten | hiverter | hivertene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerdram
Referanser
rediger- «hivert» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «hivert» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).