NorskRediger

AdjektivRediger

heldig (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Som har flaks, lykke med noe.
    Du er heldig som ikke kom opp til eksamen.
  2. Som er eller fører til noe godt; bra, gunstig.

EtymologiRediger

hell + -ig, gjennom dansk skrivemåte held.

GramatikkRediger

Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
heldig heldig heldig heldige heldige (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
heldig heldigere heldigest (bokmål/riksmål)
heldig heldigare heldigast (nynorsk)

AntonymerRediger

OversettelserRediger

ReferanserRediger