heiltal

Norsk

Substantiv

heiltal n (nynorsk)

1. (matematikk) Tall som er helt, ikke oppdelt på noen måte; tall uten desimaler. Omfatter både negative og positive tall, tall i mengden {... -2, -1, 0, 1, 2, ...}.

Andre former

• heltall (bokmål/riksmål)

Etymologi

heil + tal

Grammatikk

Som tal.

Synonymer

• integer

Oversettelser

tall som er helt

engelsk: integer en(en) finsk: kokonaisluku fi(fi) fransk: nombre entier fr(fr) m

spansk: entero es(es) m svensk: heltal sv(sv) n