hare

Norsk

(1)

Wikipedia på bokmål/riksmål: harer – leksikonoppføring

hare m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

(pattedyr) Gnager med lange ører i slekt med kanin. (lat. Lepus)
(friidrett) Deltager i en løpsøvelse som er med som fartsholder/tempogarantist, oftest mot betaling og med krav om å bryte løpet i god tid før målgang.

Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt	‌
ein hare	haren	harar	harane	(nynorsk)
hare	haren	harer	harene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

hare

hare (flertall: hares)

hare c