høykant
Norsk rediger
Substantiv rediger
høykant m (bokmål), c (riksmål)
- Posisjon der noe er satt eller plassert vertikalt, med den korteste eller minste siden nedover.
- Brettet står på høykant bak krukkene på benken.
- Kan du rotere bildet slik at det vises på høykant?
- (overført) Sinnstilstand hvor man lett blir forstyrret.
- Før forestillingen var nervene på høykant hos noen hver av elevene.
Andre former rediger
- høgkant (bokmål/nynorsk)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ein/en) høykant | høykanten | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) |